Attraksjoner

Lofoten Sjokolade
Lofoten Sjokolade kan tilby kvalitetssjokolade til bedrifter og privatpersoner. Hver enkelt bit er håndlaget og inneholder bare ekte kvalitetsråvarer og ingen essenser. Dette gir produktene en helt spesiell smaksopplevelse med mye og kraftig smak.

Lokalitet
Sjokoladen blir produsert under majestetiske fjell på Værøy’s gamle flyplass. Her er storhavet rett utenfor døra og midnattssol som fast gjest om sommeren. Her kan man oppleve alle årstidene på en dag. Dette gjenspeiler seg i produktene fra Lofoten Sjokolade.

Fuglefjellene
Værøys største rikdom utenom fisken i havet, var fuglen i fjellet. Fuglefjellene på Værøy finner du på yttersida av Måstadhalvøya. De fleste sjøfuglene som hekker i fjellet, kommer til Værøy tidlig på våren.
Etter gammel skikk flytter lundefuglen til fjells 14. april. Lundefuglen hekker i steinurene.

Krykkja er den fuglen som gjør mest av seg i fjellet. Den lille, tretåede måken med svarte føtter, er tallrik og koloniruger. For øyfolket var eggene fra krykkja delikatessen. Krykkja har lagt sine tre egg i slutten av mai.

Storfuglen - det vil si alke og lomvie, la sitt ene egg direkte på berghyllene øverst i fjellet. I gamle dager samlet man også storfuglegg, men det er en sport som tok slutt for en generasjon eller to siden. Også kjøttet av alke og lomvie var viktig for folket.

Viktigst var likevel kjøttet av lundefuglen. 8 tonn fuglekjøtt ga fuglefjellene på årsbasis.

Nattens fangst av lundefugl i Måstad. For folket i den vesle grenda var lundehunden en helt nødvendig brukshund.

Skarven hekker i urene forholdsvis langt nede i fjellet. Det ble tidligere jaktet litt på skarv, men det er nå slutt. Havhest er en ny fugleart i fjellene på Værøy. Først for et par tiår siden kom denne fuglen hit.

Måstad
Den fraflyttede bygda Måstad - de gamle fuglefangernes grend - er et minne om en kultur som er gått tapt. Fjellet nærmest henger over den gamle og fraflyttede grenda. Lundehunden stammer fra Måstad.
Til Måstad kommer du lettest med båt eller du kan gå fra Nordland. Turen tar vel 2 timer hver vei

Lundehund (Foto: Dag Sørli )er en av Norges 7 hunderaser, og trolig den mest spesielle. Den har en tå mer enn andre hunder, en jeksel mindre, ekstreme utslag i alle ledd og kan lukke ørene. Alt dette var egenskaper hunden hadde bruk for som øyfolkets helt spesielle jakthund. Hunden ble kun brukt til jakt på lundefugl, som på Værøy hekker i de store steinurene på yttersida av Måstadfjellet.

Hunden krøp inn i urene, hentet fuglen og brakte den levende til sin eier. 100 fugl kunne en dyktig hund hente ut i løpet av en jaktnatt. Det hører med til historien at det gjerne var kvinnene og ungene i Måstad som drev denne jakten.

Det var altså folket i Måstad som tok vare på hunden. Dette var en brukshund. Rasen har vært utryddingstruet flere ganger - først i 1943 da en tysk schäfer brakte valpesyken til Måstad. Kun en hund overlevde i Måstad. Da var imidlertid rasen tatt vare på i Christies kennel på Hamar. Etter krigen ble fem hunder sendt nord til Måstad. Så kom valpesyken til kennelen - og fra de fem hundene i Måstad er lundehundstammen bygd opp igjen.

I dag finnes rundt 500 lundehunder - noe som gjør lundehunden til en av verdens sjeldneste hunderaser.

Ørnefangst er en utrolig fangsttradisjon Værøyfolket er alene om. Man fanget ørn med hendene. Gamle fangststeder kan fortsatt sees blant annet i Rømdalen.

Fra ørnhusene foregikk den meget spesielle fangsten. Denne tradisjonen er beskrevet så tidlig som i 1665. På den tiden var det ingen premie for rovfugl, så fangsten var simpelheten for å innskrenke bestanden. Det hendte nemlig alt for ofte at sauene ble jagd utenfor fjellet av ørn slik at den fikk et måltid.

Fangstmetoden var enkel, men ufeilbarlig nok. Høyt oppi uren graver ørnefangeren en grav som er ca en meter dyp og en meter på hver kant. Veggen blir murt gradvis med stein og mose for å få den lun og trekkfri. Til tak blir det lagt store steinheller med en åpning i midten slik at han kan slippe inn og ut. Hullet blir så dekt med en stein som ikke er større og tyngre enn at han lett kan lukke igjen etter seg nå han har krøpet ned i ørnhuset.
Gjennom en liten åpning på den ene siden legger han ut åte. Etter en stund kommer ørnen og setter seg ned på åtet. Åtet som er festet til en line blir dratt nærmere og nærmere åpning. Og når ørnen er nær nok blir ørnen fanget med hendene. En skikkelig manndomsprøve.

Kaosheimen
Gjenbruk og omsøm av klær,strikk, stofftrykk, bilder og suvenirer.

Produktene er laga med inspirasjon fra øyas natur og kultur.

På Værøy er det lett framkommelig og Kaosheimen har 10 stk sykler til utleie!
Barnesykler i noen størrelser til en lav pris.
Noen redningsvester, sykkelvogn og bæremeis.

Galleriet
Annerkjent veverske som bruker unike teknikker, blant annet Ikat. Håndlagede produkter. Veggteppe, nålbinding, løpere, maleri og annet håndarbeid.

Kontakt Unni Kristiansen på tlf: 93 02 56 43

Galleriet finner du på Sørland. Se kart her:

Værøy Gamle Kirke med sin svarte løk-kuppel er også Lofotens eldste kirke, bygd rundt 1740 og flyttet til Værøy i 1799. Alabastfigurene på altertavla er fra England ca. 1430.

Sanden er en merkverdig og vakker badestrand. Til Sanden kommer du kun med båt. Under den 400 m høye fjellveggen kan det bli utrolig varmt.

Det er er man også finner helleristningene i Repphellaren.
Mer info på http://www.lofotpyramiden.com/lofoten/

Mollbakken (gammelt havnivå) på Nordland består av rundslipt stein. Her er det gjort en lang rekke funn fra vikingtiden.

Nordlandshagen er et populært utfartsområde. Midnattsola kan du oppleve fra 30.mai til 13.juli hvis været tillater det.

Breivika ligger på veien til Nordland. Her ligger det ei nydelig strand, Skarsursanden. Vil du gå opp dalen tar du stien fra veien som er merka med et skilt.

Nordlandsnupen Værøys høyeste topp (456 m). Du går opp Breivikdalen og tar til høyre et stykke opp.

Heia har en nydelig utsikt over øya. Her er det flere muligheter for å komme opp. Du kan gå Bjørka, en bratt sti oppover fjellet, eller ta veien opp i Rømdalen og følge den asfalterte veien. Her vil du se flere gammle ørnhus et stykke på veien.

Gjerdeheia Nesten helt flatt oppå heia. Du kan gå opp fra Breivikdalen, der du tar til venstre et stykke oppi dalen. Eller du kan ta stien opp Rømdalen og til høyre et stykke oppi dalen. Der går du opp forbi Hornet og utover til Gjerdeheia.

Turstien Turstien går langs fjellfoten fra "8-veien" til plantefeltet og "Nato". Stien er en 2,7 km lang grusvei der motorferdsel ikke er tillatt. Det er flere benker og rasteplasser - i den mørke årstiden er det lys langs stien.

Turstien ble anlagt i 1999 av Værøy idrettslag i samarbeid med kommunen.

Været på Værøy er alltid overraskende. Sol og regn, vind og tåke kan skifte svært raskt. Vinterklimaet er mildt og det er få dager graderstokken kryper under null. Dette gir et perfekt klima for produksjon av tørrfisk som er Værøys største eksportartikkel. Turister bør nok huske at været kan være skiftende også om sommeren.